Registrer dine funn    

Fakta om flått   
Hjortedyr og flått   

Fakta om hjortelusflue   
Tiltak mot hjortelusflue
   

Sykdom hos mennesker   
Sykdom hos husdyr   
Sykdom hos ville dyr   
Funn av syke/døde dyr
   

Kontakt oss
  
 

 

 

 

07.05.08
Hjortedyr og flått

Stadig flere får merke at skogflåtten (Ixodes ricinus) har blitt mer og mer tallrik i Norge. Antallet pasienter som har hatt alvorlig flåttbåren sykdom er urovekkende høyt, og flåttplagen er i enkelte områder så stor at folk vegrer seg for å gå i skog og mark.

Hjortedyra blir sett på som viktige vertsdyr for flåtten, og utskyting av hjorteviltbestanden blir ofte foreslått som et aktuelt virkemiddel for å redusere flåttplagen. Men – hvordan ulike faktorer påvirker forekomsten av flåtten og de flåttbårne sykdommene, det er slettes ingen enkel sak å finne ut av!

Flåtten har nok vært ubredt i Norge i lang tid, og flåttbårne sykdommer som sjodogg på sau og babesiose (raupiss, rausjuke, hagesjuke) på storfe har vært velkjente langs kysten. De siste årene har det imidlertid sett ut som om flåttbestandene har økt voldsomt, og en ser en økning i flåttbårne sykdommer både hos mennesker og husdyr.

Flåtten har fire utviklingsstadier gjennom livet. I Norge overvintrer flåtten mellom hvert stadium, slik at hele syklusen tar minst tre år. Den lever av blod den suger fra ulike varmblodige dyr. Dette gjør den bare én gang i hvert stadium. I tiden mellom hvert ”måltid” gjemmer den seg under blader og gras i skogbunnen.

Overlevelsen til flåtten og om den klarer å produsere mye avkom avhenger av mange faktorer. Grovt sett kan en si at de viktigste er:

1.
Mikroklima, det vil si at flåtten finner undervegetasjon som gir ly slik at den får optimal fuktighet og temperatur og beskyttelse mot vind og sol. Kratt, fuktig lyngmark og lauvdekket skogbunn er ypperlig.

2.
Lang vekstsesong, det vil si at det er tilstrekkelig med varme dager til at flåtten rekker å få sugd blod og utvikle seg.

3.
Fravær av langvarig, sterk kulde om vinteren, i og med at flåtten ikke tåler temperaturer under -10°C over særlig lang tid.

4.
Forekomsten av verter, det vil si at flåtten finner passende verter for de ulike stadiene, fortrinnsvis smågnagere og småfugl for larvene, mellomstore dyr som hare og pinnsvin for nymfene og store dyr som rådyr, hjort og elg for de voksne flåttene

Dette gjør at gjengroing, klimaforandring og økning i hjorteviltbestandene blir sett på som årsaker til at vi har mer flått nå enn tidligere.

Men - sammenhengen mellom hjortevilt, forekomsten av flått og forekomsten av flåttbårne sykdommer er slett ikke er så entydig.

Det er blant annet mange som mener at hjortevilt i liten grad overfører Borrelia eller skogflåttencefalitt-virus (TBEV) fra flått til flått. De fungerer som fortynningsverter, fordi de på denne måten senker andelen flått som bringer infeksjonen videre. Risikoen for at hver enkelt flått har med seg smitte, vil i følge denne teorien være lavere i områder med mye hjortedyr enn der hvor hjortedyra ikke finnes.

En del studier som er gjort på isolerte øyer i Nord-Amerika viser imidlertid at mengden hjortevilt er avgjørende for mengden flått i terrenget. Men - andre forskere hevder at så sant det finnes større pattedyr i området, så er det smågnagerbestanden som avgjør mengden flått. Dette fordi den mest kritiske fasen for flåtten er overgangen fra larve til nymfe, og det å finne en vert er helt nødvendig for at larven skal kunne suge blod og utvikle seg videre.

Atter andre peker på at utryddelse av rådyr og elg kan gi en bestandsvekst av hare. Og - haren ser ut til å både overføre Borrellia og opprettholde en stor flåttbestand, selv om hjorteviltet er borte.

Når det gjelder sykdommene som framkalles av organismer som anaplasma-bakterier eller blodparasitten Babesia så kan hjorteviltet ha en helt annen rolle: Nemlig at det er disse artene som er reservoaret for sjukdomsorganismene, det vil si at flåtten får infeksjonen når den suger blod på hjorteviltet og bringer den videre til andre dyr.

Enda en ting vi vet altfor lite om, er hvordan den store flåttbelastningen virker inn på hjortedyra selv. Er det slik at flåtten i seg selv kan gi nedsatt kondisjon og overlevelse hos hjortedyr? Kan det tenkes at stor flåttbelastning faktisk kan ta knekken på rådyrkje, hjorte- og elgkalver? Eller er det slik at hjorteviltet rammes av flåttbårne sykdommer de også, slik mennesker og husdyr gjør? Det er jo ikke nødvendigvis slik at sykdommene dreper hurtig og dramatisk, men selv mild sykdom kan gjøre at dyra ikke klarer å ta til seg nok og riktig beite, slik at de siden bukker under for andre utfordringer.

For å konkludere; selv om mye tyder på at en stor hjorteviltbestand gir grunnlag for en stor flåttbestand, så vet vi for lite om hvordan hjorteviltet påvirker forekomsten av flåttbårne sykdommer hos folk og husdyr, og vi vet nesten ingenting om hvordan hjorteviltet selv blir påvirket av flåtten og sykdommene den har med seg.

(Dette er et sammendrag av en artikkel som sto på trykk i Hjorteviltet 2007)