|
Registrer dine funn Fakta om flått Hjortedyr og flått Fakta om hjortelusflue Tiltak mot hjortelusflue Sykdom hos mennesker Sykdom hos husdyr Sykdom hos ville dyr Funn av syke/døde dyr Kontakt oss
|
07.05.08 Funn av syke eller døde dyr Hvordan man skal forholde seg når man støter på syke eller døde viltlevende dyr reguleres av Dyrevernloven, Matloven og Viltloven. Dyrevernlovens § 6 sier følgende om plikten til å hjelpe viltlevende dyr: “Råkar nokon på eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det så langt råd er. Når det er klårt at dyret ikkje kan leva eller verta godt att, kan kvar den som råkar på det, taka livet av dyret med det same i samsvar med reglane i § 10, såframt det trengst for å spara det for meir liding. Den som tek livet av husdyr, tamrein eller storvilt (elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe), skal snarast råd er melda frå til næraste politi. Utgiftene med tiltak etter denne paragrafen skal staten betala…...” Avlivingen skal etter dyrevernlovens § 9 og 10 skje på dyrevernmessig og humant vis, slik at dyret lider så lite som mulig. I de fleste tilfeller innebærer det at man overlater selve avlivingen til folk fra den kommunale viltforvaltningen, eller i det minste en vant jeger. Klarer en ikke å få slik hjelp innen rimelig tid, kan en ta livet av et mindre dyr ved å bedøve det med et kraftig slag mot pannen, fulgt av rask avliving ved overskjæring av halspulsåren. Avliving av store dyr som hjort og elg bør bare gjøres med egnet skytevåpen. I følge Viltlovens forskrift om jakt, felling og fangst skal jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser (§28). Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant. Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt (§29). I følge Matloven har enhver plikt til å varsle Mattilsynet (telefon 06040) dersom det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser (§6). Matloven beskriver også at enhver har plikt til å være behjelpelig og legge til rette for Mattilsynet i slike tilfeller. Når man finner viltlevende dyr som er syke eller døde må man altså vurdere om de kan ha en smittsom sykdom. Dette er ikke enkelt, men ser man at dyret har ytre skader som brudd eller sår, så er det rimelig å anta at årsaken er fall, trafikkulykke, skadeskyting eller liknende. Finner man ikke tegn til ytre skade, så bør verken legmann, jeger eller folk fra viltforvaltningen håndtere dyret mer enn ytterst nødvendig, men kontakte Mattilsynet (telefon 06040) slik at en veterinær kan vurdere om det foreligger mistanke om smittsom sjukdom. Uten at dyret er undersøkt av veterinær skal man ikke flå av skinnet, vomme ut eller på annen måte håndtere dyret slik at man kommer i kontakt med vev og kroppsvæsker. Å få oversikt over hva slags sykdommer som finnes hos viltlevende dyr er svært viktig for å kunne opprettholde sunne viltbestander der dyra har gode livsvilkår. Det er også viktig kunnskap med tanke på smittefare til husdyr og mennesker, og for å oppdage miljøendringer som påvirker dyras helse. I samråd med Mattilsynet og/eller den kommunale viltforvaltningen kan man sende inn hele dyr eller prøver fra disse til Veterinærinstituttet for sykdomsdiagnostikk. Ta da kontakt med Seksjon for vilthelse på telefon 23 21 63 53. Mindre dyr kan sendes med “Postens Ekspress – Over natten” så lenge de pakkes inn og merkes i følge instruksen. Større dyr må kjøres inn til Veterinærinstituttet. Obduksjon kan foretas både ved Veterinærinstituttet i Oslo og de regionale laboratoriene i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Alt arbeid som Veterinærinstituttet gjør som sykdomsdiagnostikk på viltlevende dyr er uten kostnader, men porto eller annen inntransport må dekkes av den som sender inn. Ved mistanke om smittsom dyresykdom er det Mattilsynet som foretar innsendelsen. På våren og forsommeren må man imidlertid være oppmerksom på at mange dyre- og fugleunger kan finnes tilsynelatende alene og forlatt. For eksempel rådyrkje og hareunger ligger slik og trykker. Slike dyr skal under ingen omstendighet tas hånd om. Man skal heller fjerne seg fra stedet og eventuelt komme tilbake senere for å se hvordan det går. For nærmere anbefalinger om avskyting og håndtering av hårløs elg – se informasjonen under Tiltak mot hjortelusflue.
Innsending av dødt og eller avlivet vilt for obduksjon -
instruks til innsender (pdf) |
