Selv om man foreløpig har altfor få registreringer til å trekke noen sikre konklusjoner, så kan dataene som kom inn til www.flattogflue.no i løpet av 2007 og 2008 indikere at flåtten utvider leveområdet sitt i Norge.

Mange mener at den vanligste flåtten, skogflåtten (Ixodes ricinus), finnes i mye større mengder og over et mye større område enn tidligere. Ulike fagmiljøer skylder på ulike faktorer, som klimaendring, gjengroing og den voldsomme økningen i forekomsten av hjortevilt. Men – egentlig har man svært lite kunnskap om det faktisk er slik at flåtten brer seg.

Gjennom websiden www.flattogflue.no oppfordrer Veterinærinstituttet, Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og Nasjonalt folkehelseinstitutt hjorteviltjegere over hele landet til å registrere om hjorteviltet har flått (og hjortelusflue) på seg. Hensikten med dette er å finne ut hvor flåtten finnes, om den i det hele tatt sprer seg og hva som avgjør om den sprer seg eller ikke. Det overordnede målet er å komme fram til hvilke forvaltningstiltak som kan bidra til å minske flåttbestandene. Foreløpig har altfor få fulgt oppfordringen til at dataene kan brukes i en forvaltningssammenheng, men observasjonene gir oss likevel verdifull informasjon om flåttens utbredelsesområde. Vi trenger flere registreringer samt at registreringene pågår over mange år før vi kan trekke noen sikre konklusjoner.
Fra undersøkelser gjort av Hans Tambs-Lyche rundt andre verdenskrig og av Reidar Mehl opp til i dag vet vi at flåtten grovt sett finnes rundt Oslofjorden og videre langs kysten nord til Brønnøysund (65 grader nord).

På www.flattogflue.no ser vi at nordligste registrering av flått er noe sør for Brønnøysund, ved Leka, selv om vi vet at flåtten finnes nordenfor dette. Registreringene gir altså ingen støtte til påstander om at flåtten har bredt seg nordover i Nordland og til Troms og Finnmark.
Fra Trøndelag er det få registreringer, men vi ser registreringer fra Oppdal, Orkdal og Selbu som tidligere ikke ble regnet som ”flått-område” i følge Tambs-Lyche/Mehls utbredelseskart.

Bildet for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland ser ut til å være ganske uendret i forhold til tidligere publiserte utbredelseskart. Indre Sogn ble tidligere regnet som et grenseområde for utbredelsen av flått, og her ser man nå registreringer fra området ved Kaupanger. Et interessant trekk er at man ser flere steder med hjort som ikke har flått i det hele tatt like i nærheten av hjort som har mye flått. Registrering av ”ikke-funn” er veldig viktig og bidrar til å fortelle oss noe om hvor ”randsonene” for flått-utbredelsen er.
Den største endringen for Rogaland er at man nå finner flått på Jæren, som tidligere ble regnet som ”flått-fritt” område.
Fra Sørlandet og i Telemark, de tre fylkene som har størst forekomst av alvorlig flåttbåren sykdom blant mennesker, har det blitt gjort skuffende få registreringer, men de få som er gjort gir oss noe informasjon. I Agderfylkene har for eksempel flåtten lenge vært vanlig langs kyststripen, mens den tidligere ikke ble funnet særlig mer enn 30 kilometer inn i landet. I 2007/2008 ble det imidlertid funnet flått ved Byglandsfjorden og Evje, mens tidligere nedtegnelser bare viser utbredelse opp til Hornnes.
Den tilsynelatende største endringen i flåttens utbredelse ser vi imidlertid på Østlandet, hvor man finner flere registreringer rundt begge sider av Oslofjorden og nordover mot Brumunddal. Ifølge tidligere nedtegnelser mente man at flåtten bare kunne oppholde seg på enkelte lokaliteter rundt Oslofjorden. Ved Asker, Drammen, Enebakk, Nannestad, Fetsund, Jevnaker og rundt Tyrifjorden var det for eksempel ikke gjort observasjoner av flått. Fra disse områdene meldes det nå om funn. Tidligere publiserte kart viste heller ingen registreringer rundt Mysen og innover mot svenskegrensen. Her observerer vi nå mange registreringer rundt Mysen og innover mot Aremark ved svenskegrensen.

Alt i alt så må vi presisere at datamaterialet er så lite at vi ikke kan komme med noen sikre konklusjoner. Et forhold som man må ta høyde for, er for eksempel at flåtten kan spres med fugler og overleve på en lokalitet noen år, men ikke være i stand til å etablere en fast bestand. Noen av registreringene på hjortevilt kan være slike ”midlertidige utposter” av flåttens utbredelse.
Men – de observasjonene som er gjort på Østlandet, Sørlandet og Jæren kan indikere at flåtten faktisk har bredt seg til steder den ikke før fantes.

For neste jaktsesong håper www.flattogflue.no at enda flere jegere tar del i registreringen av flått (og hjortelusflue). Om bare 10% av jegerne registrerer sine hjortevilt, så vil vi få et verktøy som kan fortelle oss veldig mye om flåtten og hvordan den skal bekjempes.

Kontaktpersoner:

Solveig Jore, Zoonosesenteret, Veterinærinstituttet, solveig.jore@vetinst.no
Preben Ottesen, Avdeling for skadedyrkontroll, Nasjonal folkehelseinstitutt, preben.ottesen@fhi.no
Bjørnar Ytrehus, Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, bjornar.ytrehus@vetinst.no