Det private firmaet Faun naturforvaltning er seg sitt ansvar bevisst! I år har de på eget initiativ fått trykket opp felt for flattogflue-registrering på tannkonvoluttene de sender ut til kommunene. Dette gir flattogflue.no ny driv!

Faun sender ut konvolutter og tar imot tenner for aldersbestemmelse fra ca. 5000 dyr fordelt på rundt 40 kommuner. I tillegg til å aldersbestemme dyra, registrerer de data som samles inn på tannkonvoluttene.

Et stort steg i riktig retning
- Dette er et stort sprang framover for oss, sier prosjektleder for flattogflue, Bjørnar Ytrehus ved Veterinærinstituttet. – Om dette er vellykket vil vi altså få en pålitelig registrering av veldig mange dyr. Spesielt viktig er det at vi også får mange registreringer av dyr uten flått og hjortelusflue, for disse opplysningene er like interessante som funnene av flått og hjortelusflue. Det er også veldig spennende å kunne få inn data både på alder, slaktevekt og parasittbelastning samtidig, slik at vi får mulighet til å se hvilke sammenhenger som finnes mellom flått, hjortelusflue og dyras trivsel og tilvekst.

Dårligere stedfesting – mer data
Ved å bruke denne metoden for innsamling av data til flattogflue så mister en den nøyaktige stedfestingen av hvor dyret ble skutt. Likevel – i en større sammenheng vil det at en bare får stedfestet registreringene til jaktområdet dyra er skutt i, være et tap som oppveies av gevinsten med å få inn flere registreringer. – Det viktigste er jo å få inn så mye data at man kan si noe fornuftig om samspillet mellom flått- og hjortelusfluenivåene og faktorer som vegetasjon, klima og bestandstettheter av både ville og tamme dyr, sier Ytrehus. – Da får en heller godta at oppløsningen blir noe mindre!

Vellykket forsøk i Søndre Land
Allerede i fjor samlet Faun naturforvaltning inn flattogflue-data fra Søndre Land kommune i Oppland. Registreringene viste at av 144 registrerte elg, så var det ingen som hadde flått, mens fire hadde hjortelusfluer. Denne enkle kartleggingen gir altså holdepunkter for at Søndre Land enn så lenge er utenfor hovedutbredelsesområdet til flått, mens hjortelusflua kan se ut til å være på vei inn i kommunen.

Lysere framtid – men hva med rådyra
Det at flattogflue-data blir registrert sammen med andre forvaltnings- og forskningsregistreringer på hjortevilt, kan være en god løsning for å få inn flere data. – Vi ser veldig optimistisk på dette, sier Ytrehus. – Vi håper flere av dem som samler inn data om hjortevilt ser dette potensialet og at enkel, samkjørt datainnsamling er til alles beste! Det er viktig å minimalisere antall skjema jegerne må drasse med seg i skogen!

Utfordringen framover blir å engasjere rådyrjegerne. Mange mener jo at rådyret er den viktigste verten for flåtten og viktig for spredning av hjortelusflua. Rådyrbestandene er også i ferd med å bli svært tette i mange områder. Økt registrering av forekomsten av flått og hjortelus på rådyr blir dermed viktig for å få kunnskap om hvordan denne arten skal forvaltes med tanke på sykdom og parasittplage både for seg selv, andre hjortedyr og mennesker.