Mange opplever flåtten som en skremmende stor plage for både folk og dyr. Og – nå på høsten vil også hjortelusflua gjøre skogen mindre attraktivt og skremme sopp- og bærplukkere, joggere, turgåere og jegere til å sitte inne. Mange mener at det er den voldsomme økningen i hjorteviltbestandene som er årsaken til økning i flått- og hjortelusfluemengdene. Jegere og viltforvaltning får dermed skylda for både flåtten, hjortelusflua og sykdommene de bringer med seg! Men – er det slik det egentlig henger sammen

Et av problemene når det gjelder håndtering av flåtten og hjortelusflua er at vi mangler mye kunnskap om hvordan de brer seg, hvor de trives og hva de har med seg av ulike sykdommer. Det kan være mange grunnet til at disse parasittene øker i antall. Her kan både et varmere sommer- og vintertemperaturer, lenger vekstsesong, mer gjengroing, svingninger i smågnager og fuglebestandene, forandring i husdyrholdet og fravær av frost om vinteren være med på å styre hvor flåtten finnes og hvor mye det finnes av den. Temperatur, nedbør, snøforhold, forekomst av dyr som spiser hjortelusflue og vegetasjon kan også tenkes å påvirke hjortelusflua. Når det gjelder sykdommer, så kan det være slik at det er andre dyr enn hjorteviltet som er ansvarlige for å spre bakterier og virus. For eksempel har man indikasjoner på at småfugler, spesielt troster, kan være viktige for spredningen av de mest farlige typene av borrelia-bakterien. Flåtten og hjortelusflua og sykdommene de har med seg kan jo også tenkes å ha en effekt på hjorteviltet og annet vilt. Men - det finnes faktisk ingen gode undersøkelser av hva flått og hjortelusflue har av betydning for kalvedødelighet, tilvekst, drektighet og vinteroverlevelse for dyra.

I det hele tatt så er det mye man ikke vet. Og – skal man noen gang klare å bekjempe flåtten og hjortelusflua og begrense risikoen for de sykdommene de har med seg, så må man skaffe kunnskap om hva som avgjør når parasittene trives eller ikke.

For å bøte på kunnskapsmangelen har Veterinærinstituttet og Folkehelseinstitutt gått sammen om å etablere flattogflue.no, en nettbasert registrering av utbredelsen av flått og hjortelusflue basert på hva hjorteviltjegerne finner av flått og hjortelusflue på rådyr, hjort og elg. Registreringen er frivillig og gjøres av den enkelte jeger. Den kan gjøres direkte på internett, eller man kan bruke skjemaet som finnes nederst på denne siden.

Formålet med dette arbeidet er altså å få registrert hvor flåtten og hjortelusflua finnes og hvor de trives godt og dårlig. For at registreringene skal bli brukbare, så er det veldig viktig at dyr som ikke har flått og hjortelusflue på seg i det hele tatt, og dyr som finnes i områder der ”alle vet” at det er flått og hjortelusflue, registreres.

Ved å sammenlikne plottene som jegerne gjør på kartet med kart over klima, vegetasjon, landbruk, hjortevilttetthet, tetthet av for eksempel smågnagere og fugler, sykdom hos husdyr og sykdom hos mennesker vil man bli i stand til å si hvilke faktorer som påvirker utbredelsen og spredningen til parasittene, hvordan parasittene påvirker viltet og hvilken betydning de ulike faktorene har for forekomsten av sykdom hos mennesker og dyr. Om vi er heldige, så vil dette arbeidet gi oss kunnskap som gjør oss i stand til å påvirke miljøfaktorene slik at vi i framtida får mindre problemer med flått og hjortelusflue og sykdommene de fører med seg.

Kartene som lages vil være tilgjengelig for alle og enhver. Dette gjør det mulig å bruke registreringene i lokal forvaltning eller egne undersøkelser. Om man vil så kan man altså bruke flattogflue.no til å vurdere effekten av tiltak en selv, jaktlaget eller kommunen gjør for å få bort flått og hjortelusflue.

Kontaktpersoner: Bjørnar Ytrehus (Vet.inst. Vilthelse) 23216355
                         Knut Madslien (Vet.inst. Vilthelse) 23216375
                         Solveig Jore (Vet.inst. Zoonose) 23216486
                         Preben Ottesen (Folkehelseinstituttet) 21076425

Last ned skjemaet her