Det er mye vi ikke vet om flåtten og hjortelusflua. Det å skaffe kunnskap omhvordan disse parasittene sprer seg, hva som gjør at det blir flere av dem og i hvilken grad og hvordan de sprer sykdommer til dyr og mennesker er et arbeid vi synes det er viktig å prioritere.

For å virkelig komme noen vei med slik forskning er man avhengig av å ha store og langvarige undersøkelser. I 2008 søkte Veterinærinstituttet derfor om midler til tre ulike prosjekter.

I det første av disse var det meningen at man skulle se på samspillet mellom flåtten, de flåttbårne sykdommene, hjorteviltet, haren og mennesker. Det overordnede målet var å frambringe kunnskap om hvordan man best kunne forvalte naturen i kystområdene med tanke på forekomsten av flått og flåttbårne sykdommer, slik at ikke plagene relatert til flått hindrer eller skremmer folk fra å bruke naturen på tradisjonelt vis. Tanken var å belyse dette gjennom å beskrive hvordan bestanden av hjortevilt og hare og tettheten til vegetasjonen påvirker forekomsten av flått og flåttbåren sykdom, i hvilken grad hjorteviltet og hare sprer sykdom gjennom flåtten og hvordan de flåttbårne sykdommene påvirker disse dyra. Det var også meningen å se på hvordan folk i flåttområder opplever problemene med flåtten, om de forandrer atferd på grunn av faren for flåttbitt og hvilke tiltak mot flått de synes var akseptable.

Den andre prosjektsøknaden handlet om å frambringe kunnskap om årsakene til og konsekvensene av det at hjortelusflua etablerer og sprer seg i Norge. Målene var å beskrive hvilke faktorer som gjør at hjortelusflua kan finnes i store mengder og hvilke faktorer som gjør at den sprer seg. For eksempel – om tettheten av elg og rådyr eller klima er viktige faktorer. Videre ønsket vi å se på hvordan hjortelusflua påvirket helsa til elgen og om den har med seg smittestoffer som kan være farlige for mennesker.

Én tredje prosjektsøknad ble sendt til Interreg Sverige-Norge. Dette prosjektet, kalt ”Hjortelusflua, elgen, livskvalitet og folkehelse i grenseområdene” var et samarbeidsprosjekt med svenske forskningsmiljøer. Det skulle også frembringe kunnskap om hjortelusflua og dens effekt på dyr, mennesker og miljø, men var et større prosjekt som gikk dypere i studiene av effektene på folks helse og livskvalitet. Interreg Sverige-Norge bedømte prosjektet til å være av nasjonal karakter og avslo derfor søknaden uten nærmere begrunnelse. 

 - Man blir jo litt oppgitt over å ha brukt så mye tid og krefter og, ikke minst, involvert så mange flinke mennesker på andre institusjoner i arbeidet med disse prosjektsøknadene, sier konstituert seksjonsleder Bjørnar Ytrehus ved Seksjon for vilthelse på Veterinærinstituttet. – Det at vi ikke får prosjektfinansiering gjør jo selvfølgelig at arbeidet vårt med å skaffe oss kunnskap til å gjøre noe med disse problemene, bare går sakte framover. Det synes jeg er leit, særlig med tanke på hvor stor påvirkning flåtten og hjortelusflua ser ut til å ha på livskvaliteten til mennesker og dyr i henholdsvis kyst- og innlandsområdene. Men – konkurransen om forskningsmidler er knallhard, så vi må vel bare godta at andre felter prioriteres. 

I 2009 ser det ikke ut til å være noen utlysninger hvor det passer å søke om midler til forskning på økologi og forebyggende tiltak mot flått og hjortelusflua, men man får tro at det åpner seg muligheter etter hvert.